bloggkollektivet

Det snør det snør, tiddelig BOM!

Vi har nettop hatt prøveeksamen i norsk og sitter nå med en oppgave i mediekommunikasjon.

Siden det snør ute er ihvertfall jeg ganske bekymret for at vi skal ha utegym i morgen. Men pytt, pytt. Er jeg litt syk så har det vel ikke så mye å si om jeg blir sykere? Nesten alle i klassen snufser og hoster. Eva har til og med et monster som lager masse lyd i magen sin.

Jaja, skal hjem om en og en halv time, og innen da skal vi egentlig ha gjort ferdig mediekommunikasjonsoppgaven, engelskframføring til i morgen og samfunnsfagsframføring til i morgen. Endelig litt lekser!

What are you doing darling?

Jeg sitter her på berget og ser ut over havet en solskinnsdag i ferien min... (skulle jeg ønske).

Hvis jeg ser ut av vinduet nå blir jeg skikkelig deppa! Det snør så mye at jeg ser nesten ikke skogen som er 50 meter bort fra skolen. Å vi har snart kommet til mai?

Vår snille vaktmester var innom i går for å fikse noen høytalere(som ennå ikke er på plass) og vi spurte om han kunne få det til å bli fint vær, han svarte ja men det ble ikke bedre.

I morgen er det da mediedag og premiere for hele skolen på YRK1, det blir skøy! Møt opp i Meldalshallen 11.55 da vel! :D

Dette blogginnlegget er en reaksjon på en diskusjon med flere medelever og en lærer.

__________________________________________________________________

Mennesket har alltid et valg.

Mennesket vil alltid ha valg.

Å ta i fra mennesket den fundamentale rettigheten ved å ta et valg i en hver situasjon vil være å redusere denne personen til en mindreverdig person.

Vi blir alle påvirket av forskjellige inntrykk i medieverdenen, men vi velger selv hva som skal påvirke oss til å utføre en handling, slik jeg ser det har du valget å bli en sau eller å være selvstendig, du kan gå med på hva andre mener er rett, andre mener er galt, hva andre mener du skal gjøre, du kan søke aksept ved å velge å følge fellesskapet. Det er selvfølgelig ikke noe galt i det, mange har gode liv og er greie personer selv om de er mindre selvstendige, men du må alltid vite at du har et valg, og at det er på grunn av dine valg at du er der du er i dag, ta ansvar for egne handlinger, du kan ikke si ?det var ikke min feil at jeg gjorde det? så klart var det din skyld. Alle gjør feilvurderinger, men vi må ta ansvar og forstå det at livet dit, er en konsekvens av de valgene du har tatt.

En ting du må forstå er at jeg påstår ikke at alt som skjer med deg er en konsekvens av egne valg, i hvert fall ikke direkte konsekvens, for eksempel er det ikke din feil om du blir voldtatt eller slått ned, heller ikke om du blir syk, valget kommer etterpå, når du gjør et valg hvordan du skal reagere på sykdom eller traumatiske hendelser, du kan velge å søke behandling, eller du kan velge å lukke deg inn i deg selv, dette er så klart satt veldig på spissen, men poenget er at livet ditt formes av valgene du tar, og selv når det ikke virker som om du har et valg så velger du uansett.

Jeg mener at du ikke kan skylde på massesuggesjon, ei heller gener eller arv, dette er faktorer som gjør noen valg lettere å ta, og andre vanskeligere, noen ganger er det veldig lett å gå med på ekstreme ting, nazismen før og under WWII og den franske dokumentaren Game of Death (http://www.youtube.com/watch?v=eYHRq7oMnZQ) viser at det er lettere å gjøre valg du ellers aldri ville drømt om satt i riktig situasjon, men husk, de hadde alle valget.

Siden vi i realiteten var på vei hjem da dette ble skrevet, og turen i realiteten er ferdig, skal jeg prøve å være kortfattet om opplevelsene 12.04

Vi spiste frokost. Vi gikk sammen til Leicester Square, og stakk på sightseeing; alle bortsett fra Emil og Amanda, Stein Ingar og Fredrik. Vi andre tok runden: Trafalgar Square -> Buckingham Palace -> Big Ben og Parlament -> Tower of London og Tower Bridge. Det var svært interessant for oss som ikke har sett disse tingene i real life, og de som ville se disse tingene en gang til. Hos dronningen stod vi en stund og ventet på at noe skulle skje, før det red noen folk i fancy klær forbi oss, og et orkester i fancy klær marsjerte forbi oss. Deretter dro vi til Parlament, hvor Helle, Fredrik og Tori stakk av i drosje, for å shoppe. Greit for oss, liksom. Vi kunne godt ta resten av runden alene. Med Audun som guide, beveget vi oss videre til Tower of London og Tower Bridge, som var to store konstruksjoner! Transporten var selvfølgelig med tube. Vi bestemte oss for å skille lag. Tormod og jentene, eller bare jentene om du vil, dro til Oxford Street. Gunn Elin ville, som den kunstneren hun er, dra på Tate Modern, for å se på kunst. Det ryktes at Amanda og Emil sjekka spillutvalget i Londons gamingbutikker.

Vi skulle møtes igjen på Leicester Square kl. kvart på seks, for felles middag. Noen kom for seint, men det er greit. Vi spiste middag på klassekassens bekostning (tjohooo!), og vi spiste svært gode hovedretter og desserter. Tormod fikk i seg litt mer enn bare krem og sjokolade i tiramisuen sin, men reiselederne lot det passere. Vi gikk lystige til musikalen, Chicago. Musikalen har gått på West End i over ti år, så det var spennende å oppleve den, selv om mange hadde sett den før. Anne forklarte litt om lydabsorbering, før showet brakte løs. Det var en kraftfull og veldig sexy opplevelse, med både gode danse- og sangprestasjoner. Musikalen er jo kanskje ikke den musikalen i verden med dypest budskap å formidle, men det var underholdning på høyt nivå. Vi gikk tilbake til hotellet i ellevetida, og forberedte oss til avreise neste dag.

Veronika var kjempeflink til å ta masse bilder. Cred til deg!

 

Trafalgar Square

Hva?! Er du lei av å lese lange tekster om våre opplevelser? Okei. Da slenger vi opp en video med et sammendrag over hva vi har gjort 11.04!

Jeg (Tormod) sitter nå på en kafé rett over gata for The British Museum, og drikker en cappuccino. Jeg liker egentlig ikke cappuccino (det er kjempefærlt!), men ble lei av å bestille kakao hver gang jeg er på kafé. Søren, jeg skulle kjøpt en is i stedet.

Her kommer noen ord om hva som skjedde 10.04:

 

Det startet med at vi skulle ned å spise frokost. Etter frokost gikk noen av jentene og Emil og kjøpte deg is på det digre nabo-kjøpesenteret. De spiste alt for mye og ble kvalm. Tormod og Audun fant en felles lidenskap: Gamle Friends-episoder. Vi samlet oss klokka ti, og checket ut etter hvert. Snart var taxiene utenfor hotellet. Vi skulle forlate Norwich? Fire av jentene tok en egen taxi, fordi de ville shoppe litt ekstra, fordi de ikke rakk å besøke alle butikkene dagen før. Bl.a. Topshop. Vi andre dro til togstasjonen, og passet alles bagasje, mens vi ventet på jentene. Det tok sin tid. Etter en liten stund kom jentene springende inn på togstasjonen, ti min. før toget gikk. Vi passerte grønne åkre, og London-forsteder. Vi var nok en gang på Liverpool Street i London. De fleste kjøpte seg tre-dagers-pass, mens Tormod og Gunn Elin fyrte opp sine Oyster-cards.

Men hvor var Lille-Fredrik, Store-Fredrik, Stein Ingar og Helle? De forlot hotellet i Norwich allerede før vi andre hadde spist frokost. De dro til Nothingham, for å få med seg fotballkamp. De ankom London senere på kvelden.

Vi er tilbake på tuben, i retning av Royal National Hotel. Veien opp fra tuben var lang, og trappene gikk rundt og rundt. Heisen gikk ikke ofte, så det ble raskt drama i om hvem som skulle kjøre heis. Plutselig var vi på Russel Square. Vi gikk litt i feil retning, men en hyggelig mann stakk hodet ut av vinduet sitt og spurte hvor vi skulle, og sendte oss i riktig retning. Så var vi på hotellet, vi sjekka inn. Londons største hotell! Noen syntes at det var kvalmende stygt, mens noen syntes at det var greit nok.

Vi delte oss opp, og dro litt hver til vårt eget. Amanda, Therese og Anne besøkte flere parker, bl.a. Hyde Park, hvor de så flere ekorn. Andre dro på shopping, og flørta med engelske kelnere. Andre, Tormod og Emil, dro på Starbucks og blogga om hendelsene 09.04, før de dro til British Museum. British Museum var fryktelig stort og flott, og inneholdt gjenstander fra hele verden. Audun og Gunn Elin dro til Leicester Square, mens Henrik og Hans Emil dro på teater! De så Mouse trap av Agatha Christie, som de var svært fornøyd med.

Vi møttes igjen på hotellet, hvor vi planla morgendagens opplevelser i storbyen, London. 

Følg med i morgen! Da blir det mer om fotomuseum og Camden Market.

Det ble dessverre ikke mange bilder fra 10.04, siden Veronika sviktet på bildefronten. Hvem vet, kanskje blir det supermange bilder imorgen!

Royal National Hotel

By night

Peace out

 PS. Emil ville gjerne at jeg skulle blogge om hatten han kjøpte seg. Den er rød og type bowler. Den er av god kvalitet.

Jeg (Tormod) og Emil sitter nå på en Starbucks i gata til hotellet vårt, og nyter en kopp kakao. Etter litt knot fikk vi kobla oss på internett, for å informere våre lesere om hva som har skjedd. Her kommer et litt forsinka blogginnlegg fra i går (09.04), siden Tormod ikke gidda å betale £ 10 for internett-tilkobling igjen. Vi valgte å kjøre dette blogginnlegget som en adjektivhistorie, for å friske opp litt, etter ønske fra Tori. Mer informasjon om dagens opplevelser kommer i morgen!

I dag stod vi opp til en fargerik frokost. Vi tok kravstore taxier til Great Yarmouth. Der shoppet vi litt, noen av oss i hvert fall. Deretter kom det en prikkete dame, og fryktelig til en heidundrende mann, og hentet oss. De tok oss med til den latterlige skolen, Great Yarmouth College. Og der møtte vi en saftsusende mann, som brant veldig for det han holdt på med. Vi fikk se en heftig film, som de snørrete elevene ved den sexy skolen hadde lagd. Vi lekte billige værdamer, foran en romlende bluescreen i et av skolens lidenskapelige studioer. Vi lagde et smellfeit værdameshow. Vi fikk også kantete mat. Samt elektrisk saft opp til fire ganger. De var arrogante (gjestfrie!). Vi fikk til slutt en perfekt oppgave, hvor vi ble delt inn i fire sprudlende grupper. Vi gikk i gang med å lage fire respektive, elendige filmer. Gruppen, "Cupcakes"ble kjent med mange sansefulle ansatte ved skolen. Vi har lært at det de krøllete engelskmennene vet om oss, er at vi er det sjarmerende landet med de dårlige Eurovision-sangene. Plutselig var vi ferdige, og de stygge taxiene var kommet. De fraktet oss til sporty Norwich og det dumme sentrum. Her drev vi med skinnende shopping i en obsternasig time, før vi møttes for en fantastisk middag på en italiensk restaurant. Noen av oss sprø elever løp dansende for å rekke de fryktelige butikkene, men til ingen nytte. Butikkene var stengt. Den ivrige gruppa var nå gått hver til sitt, og de fleste av oss søvnige elever tok sinte taxi tilbake til det kanonkule hotellet. Her ble det avslapping og latter på høyt nivå. Noen stive jenter har i løpet av den magre kvelden tatt med seg et kreativt fotokamera og tatt titallsvis av ravgælige bilder.

Under følger noen bilder. Fotografen er som vanlig Veronika.

 

Ragnhild er i godt humør.

En minibuss, to personbiler, på vei til Værnes. London Calling, i hvert fall ikke Hoston. Vi ankom flyplassen i morges. Innsjekkingsprosessen gikk smertefritt, på selvbetjente automater, bortsett fra for Eva og Veronika som hadde tullepass som ikke kunne skannes, slik at de måtte gjennomføre innsjekkinga manuelt. Sikkerhetssjekken gikk også smertefritt. Det skjedde ikke noe spesielt på flyet, bortsett fra at Janne sa noe dumt uten mål og mening som vanlig. Nå glemte jeg nesten høydepunktet; at Anne ble intervjuet av Norsk Gallup (!) om duty free. Undertegnede (Tormod) satt for det meste og hørte på Therese og Amandas samtaler, og Amanda var svært fornøyd fordi hun fikk sitte på vindusplassen.

Vi landet på Gatwick. Vi var litt vågale og brukte ordene "terrorist" og "bombe" i samtalene våre, og vi diskuterte til og med at jeg ligner på en ire og kanskje IRA-terrorist på passbildet mitt. Vi tok Gatwick-ekspressen til Victoria Station. Den var skikkelig fin. Vi "fløy" videre til tuben. Og der tok vi feil tube, og dermed feil vei. Men vi skifta tube, slik at vi kom på rett vei. Helle med flere ble svært varme i toppen. Dessuten var jo været og temperaturen på topp! Det gjentok vi til oss selv, opptil flere ganger.

Vi var plutselig på Liverpool Street, hvor vi kjøpte mat, for det hadde vi skikkelig lyst på. Der var det ikke søppelbøtter, fordi de var redde for at vi skulle legge bomber i dem. Men det eneste vi hadde med oss var sexbomber. Så tok vi toget til Norwich. Mange sov. Folk kviknet til iblant med forvirrede uttrykk i ansiktet. Anne møtte dessuten en søt liten gutt, og refererte hyppig fra samtalen mellom gutten og moren.

Så var vi i Norwich, hvor vi kapret en del drosjer. Vi kjørte opp til Express Holiday Inn. Jentene hadde en svært hyggelig samtale med sjåføren. Han fortalte at han var klovn/tryllekunstner på det største kjøpesenteret i byen. Han visste ikke hvor Norge var, og skjønte ikke hvorfor i all verden vi kom til Norwich på skoletur. Vi ankom hotellet, og freshet oss opp. Hans Emil og Henrik brukte mistenkelig lang tid i dusjen, og kom litt for seint. Vi gikk gatelangs, og ut på livet. Bilene tutet og guttene plystret på de norske jentene. Vi gikk lenge og leita etter en plass å spise, men fant ut at restaurantene var for små for oss alle, så vi delte oss opp. Tormod og Emil spaserte ned på en spansk restaurant. Den hadde hvite murvegger, røde fløyelsduker på bordene og spanske verter. Vi ble plassert på et romantisk bord innerst i et hjørne, med levende lys på bordene. Vi fant også ut at det bare var folk over 70 år på restauranten; det var en pensjonistbule. Litt som Domus-kafeen, for de som kjenner den.

Vi møttes igjen på hotellet, hvor Tormod, Anne, Veronika, Ragnhild, Tori og Eva skreiv dette blogginnlegget sammen. Blogges snart igjen!

Et utvalg bilder fra 08.04, skutt av Veronika:

På Gatwick-ekspressen.

Fredrik og Helle.

 

Eva har alltid et smil på lur.

The Norwegians.

Klare vårtegn i England!

Jeg skal ikke kommentere dette bildet.

Ute på livet.

Fortsatt ute på livet.

I morgen skal vi til England og vi gleder oss!!!  Hva skal du de neste seks dagene da? I løpet av turen skal vi til Norwich, på musikal og shoppe;) Vi kommer til å legge ut bilder og kanskje fortelle en historie om hva som skjer. Håper dere følger med;)

JOHOOOO:D:D:D<3